Natt til lørdag 25. juni 2022 klokka tolv minutter over ett går Zaniar Matapour av trikken på holdeplassen ved Oslo tinghus. Han går bort til krysset mellom Pilestredet og Rosenkrantz’ gate, runder hjørnet og stopper opp utenfor uteserveringen til utestedet Per på hjørnet. Matapour setter fra seg en sort bag og tar opp to våpen, et automatvåpen og en pistol. Så begynner han å skyte.

Skuddene treffer først flere som sitter på uteserveringen på Per på hjørnet. Matapour beveger seg nedover mot London Pub mens han skyter. Flere som befinner seg på fortauet, blir truffet av skudd. To av vinduene på London Pub blir knust, og noen av kulene finner veien inn i lokalet. Matapour går frem og tilbake utenfor London Pub mens han skyter. Men så kiler automatvåpenet seg.

Matapour løper videre nedover Rosenkrantz’ gate, og stopper opp på hjørnet mot Kristian IVs gate. Like ved står Bjarne Finsrud, som er ute på byen sammen med mannen sin. Finsrud løper frem og dytter Matapour over ende, slik at Matapour mister automatvåpenet. Matapour reiser seg og springer videre, men nå kommer det flere sivile til som løper etter ham og legger ham i bakken. Et siste skudd går av fra pistolen mens Matapour ligger nede. De sivile holder ham fast frem til politiet kommer.

Fra angrepet starter til Matapour er lagt i bakken, tar det et og et halvt minutt. I løpet av den tiden er to mennesker blitt drept: Kåre Arvid Hesvik og Jon Erik Isachsen. Ni har fått skuddskader, noen av dem livstruende. Over 500 var i umiddelbar nærhet, og mange av disse har opplevd et sjokk og en frykt som skal bli sittende i lenge.

Hvorfor ble Matapour terrorist?

Matapour har ikke forklart seg til politiet eller sagt noe om hvorfor han gjorde det han gjorde. Derfor må vi basere oss på politiets etterforskning. Politiet uttalte ganske raskt etter angrepet at det ble etterforsket som et ekstremt islamistisk angrep rettet mot skeive. I rettssaken som gikk for Oslo tingrett våren 2024, ble det lagt frem flere bevis for dette.

Et av bevisene er at Matapour spilte inn en troskapsed til Den islamske staten (IS) like før han begikk angrepet. Et annet er at Arfan Bhatti, som etterforskes for å ha hjulpet Matapour med planleggingen, postet et brennende regnbueflagg på Facebook to uker før angrepet, med en tekst som oppfordrer til å drepe homofile.

Tid og sted for angrepet er også indikasjon på at det var skeive som var målet. Angrepet skjedde under Pride-uka, natta før den store Pride-paraden skulle gå gjennom Oslos gater. Og angrepet skjedde ved London Pub, som er det mest kjente utestedet for skeive i Oslo.

Et av spørsmålene i rettssaken var om Matapour var tilregnelig. Matapour har en historikk med paranoid schizofreni. Til rettssaken var det oppnevnt tre sakkyndige, hvorav to mente at han var tilregnelig og en mente at han ikke var det.

Oslo tingrett fant Zaniar Matapour tilregnelig og skyldig i grov terror. Han ble dømt til lovens strengeste straff, 30 års fengsel med 20 års minstetid og forvaring. Ifølge dommen var målet til Matapour å drepe så mange skeive som mulig. Dommen er anket, og skal behandles i lagmannsretten. Den er derfor ikke rettskraftig.

Fakta: Den islamske staten (IS) og 25. juni IS, på ulike tidspunkt også kjent som ISIL og ISIS, er en ekstrem jihadistisk organisasjon som vil opprette et verdensomspennende islamsk kalifat. IS er ikke en stat, men mellom 2013 og 2017 kontrollerte organisasjonen et stort område i Syria og Irak. IS’ styresett var totalitært. Personer som ikke var enig i IS sin ideologi, kunne bli forfulgt, fengslet og noen ganger henrettet. IS er kjent som den mest brutale terrororganisasjonen i verden i nyere tid. Medlemmene holdt slaver, og de kidnappet og henrettet journalister, hjelpearbeidere og minoriteter som shia-muslimer og kurdiske jezidier. Kvinner var nærmest å anse som mannens eiendom, selv om mange kvinner sluttet seg til IS frivillig. IS henrettet også skeive. IS har tatt ansvar for mange titalls terrorangrep, både i vestlige land og i Midtøsten. I Norge var det flere som ble tiltrukket av IS sin ideologi i perioden da organisasjonen først ble kjent og erobret områder i Syria og Irak. Noen av dem reiste til Syria og Irak for å slutte seg til IS. Andre har blitt værende i Norge, men støtter likevel tankegodset til IS. Arfan Bhatti er blant de mest kjente norske tilhengerne av Den islamske staten. Han beskrives av påtalemyndigheten som hovedmannen bak angrepet 25. juni, og er fortsatt under etterforskning for sin rolle i planleggingen av angrepet. Bhatti sitter varetektsfengslet i Norge etter å ha blitt utlevert fra Pakistan i mai 2024. Blant Matapours fire medsiktede i 25. juni-saken er også Aisha Shezadi Kausar. Kausar reiste til Syria for å slutte seg til IS i 2014. Hun er nå internert i Roj-leiren i Syria, som er under kontroll av kurdiske selvstyremyndigheter.

Hva ble konsekvensene?

Etter angrepet mente politiet at Matapour kunne ha flere medsammensvorne som de ikke hadde kontroll på. Politiet var redd for at det kunne skje flere angrep. Derfor ble Pride-paraden 25. juni avlyst, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) hevet trusselnivået.

Mandag den 27. juni ønsket den skeive bevegelsen å avholde en solidaritetsmarkering på rådhusplassen i Oslo slik at folk kunne komme sammen og vise støtte til de som ble angrepet. Man ønsket å gjøre det samme som ble gjort med rosetoget etter terrorangrepet 22. juli 2011. Men på kort varsel ble dette arrangementet også avlyst av sikkerhetshensyn.

De neste dagene innførte Politidirektoratet en nasjonal anbefaling om å utsette Pride-arrangementer i hele landet. Grunnen var at man fortsatt ikke visste om det fantes medsammensvorne på frifot som ønsket å drepe flere skeive.

Skeive har historisk vært diskriminert mot og utsatt for hat. Homofili har også vært forbudt i Norge. 2022 var et spesielt år, fordi man feiret at det var 50 år siden homofili ble avkriminalisert. Det var også den første fullverdige Pride-feiringen etter korona-pandemien.

Pride er i dag en feiring av mangfoldet, men også en kamp fordi skeive fortsatt opplever diskriminering og hat. Det skjer fortsatt at folk som er synlig skeive, kan bli utsatt for hets og vold på gata.

Pride-paraden handler om å være synlige og stolte sammen. Det er også mange ikke-skeive som går i paraden, for å vise at de støtter skeives rett til å leve livene sine fritt uten å bli utsatt for hat og vold.

Terroren 25. juni 2022 rammet skeive ekstra hardt fordi det var dem som var målet for angrepet. Den vissheten har også ført til større utrygghet blant skeive som ikke var til stede under angrepet.

Samtidig skal vi ikke glemme at alle som var til stede under angrepet, ble rammet, enten de var skeive eller ikke-skeive, majoritetsnordmenn eller minoriteter, kristne, muslimer eller ikke-troende.

Kilder:

• Dom fra Oslo tingrett i 25. juni-saken, 23-168771MED-TOSL
• Bevisfremleggelse i Oslo tingrett våren 2024
• Rapport fra 25. juni-utvalget: Evaluering av PST og politiet (2023)
• Store norske leksikon, snl.no