Natt til 25. juni 2022 gikk Zaniar Matapour til angrep mot utestedene Per på hjørnet og London pub i Oslo. To personer døde i terrorangrepet. Du kan lese mer om hva som skjedde ved å følge lenka under.

Etter angrepet ble det satt ned et utvalg som undersøkte politiet og PSTs innsats før, under og etter angrepet. Det er også kommet rapporter om E-tjenestens rolle og om avlysningen av solidaritetsmarkeringen som var planlagt etter angrepet, var et menneskerettighetsbrudd. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har behandlet rapportene.

Under finner du sammendrag og lenker til disse og andre dokumenter som er relevante for 25. juni-saken.

Onsdag 5. februar publiserte PST sin trusselvurdering for 2025. I nasjonal trusselvurdering (NTV) gir PST en ugradert redegjørelse av trusselbildet som det norske samfunnet står overfor dette året.

Under kapittelet "Politisk motivert vold – ekstremisme" angir PST at det vurderes som mulig at islamister og/eller høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge i år. Med begrepet "mulig" mener PST at det er like sannsynlig at slike forsøk gjennomføres som ikke. Dette er samme trusselnivå som PST anga under dette kapittelet i 2024.

Trusselen fra ekstreme islamister vurderes å være noe mer alvorlig enn trusselen fra høyreekstremister. LHBT+-personer nevnes som del av fiendebildet til både islamister og høyreekstreme, og samlingssteder for skeive som mulige terrormål for begge grupper.

Rapporten fra 25. juni-utvalget har vært gjennom en lengre behandling i Stortinget. Saken startet med en redegjørelse fra justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) den 14. juni 2023. Deretter ble saken tildelt kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen holdt tre åpne høringer og to lukkede høringer i saken. I tillegg til 25. juni-rapporten, bestilte komiteen også den særskilte meldingen fra EOS-utvalget, og uttalelsen fra NIM.

Komiteen kom med sin innstilling i saken den 7. mai 2024, og behandlingen i Stortinget fant sted den 14. mai. Som tilleggsforslag til saken vedtok Stortinget også å igangsette forskning på hvordan det går med de berørte.

Referater fra de åpne høringene, komiteens innstilling i saken og vedtaket i Stortinget finnes på Stortingets saksside.

Foto: Peter Mydske/Stortinget

Den 1. mars 2024 la Ekstremismekommisjonen ved leder Cathrine Thorleifsson frem sin utredning «Felles innsats mot ekstremisme: Bedre vilkår for det forebyggende arbeidet». Kommisjonen ble oppnevnt av regjeringen 10. juni 2022.

Kommisjonen anbefaler strukturelle og organisatoriske tiltak for å bedre vilkårene for det forebyggende arbeidet. Kommisjonen anbefaler også kunnskaps- og kompetanseheving blant ulike aktører, bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte grupper, samt skjerpet innsats for å styrke og fremme oppslutning om demokrati og menneskerettigheter både blant barn og voksne.

Kommisjonen understreker at en kontinuerlig samtale om hva ekstremisme er og hva det kan føre til, er viktig i det forebyggende arbeidet, både blant unge og voksne.

Ekstremismekommisjonens NOU ble sendt på høring. Støttegruppa 25. junis svar på høringen kan leses her.

Foto: Simen Gald / Arbeids- og inkluderingsdepartementet

25. juni-utvalget evaluerte PSTs og politiets håndtering av terroren, men hadde ikke mandat til å evaluere Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenestene, EOS-utvalget, besluttet i februar 2023 å undersøke E-tjenestens rolle i 25. juni-saken.

EOS-utvalget undersøkte to spørsmål:

1. Hvorvidt E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni 2022.
2. Hvorvidt E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet.

Utvalget overleverte sin konklusjon til Stortinget den 30. januar 2024. Utvalget fant ikke grunnlag for å kritisere E-tjenesten.

Foto: Peter Mydske/Stortinget

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) kom i august 2023 med en vurdering av hvilke tiltak politietaten bør foreta for å sikre at forsamlingsfrihet og likebehandling ivaretas når myndighetene har informasjon om at det foreligger risiko for livstruende vold.

Vurderingen kom i forlengelsen av 25. juni-rapporten som ble lagt fram i juni samme år. NIM gjennomgår én del av rapporten – den som konkluderer med at politiets utsettelse av minnemarkeringen 27. juni 2022 innebar to menneskerettsbrudd.

NIM tilsluttet seg utvalgets anbefalinger, og utvalgets beskrivelse av den belastningen som myndighetenes beslutninger medførte for de skeive miljøene. NIM fant imidlertid ikke at det som er beskrevet i utvalgets rapport, innebærer brudd på menneskerettigheter.

Den 18. august 2022 utstedte Politidirektoratet og PST et mandat som kunngjorde at masseskytingen i Oslo sentrum 25. juni 2022 skulle evalueres under ledelse av Pia Therese Jansen. Formålet med evalueringen var å identifisere læringspunkter om hva som gikk bra og hva som kunne vært gjort bedre med hensyn til PSTs og politiets evne til å forhindre gjennom forbyggende eller avvergende tiltak og håndtering av hendelsen. Utvalget leverte en enstemmig rapport 8. juni 2023.

Utvalget konkluderte med at angrepet kunne vært forhindret dersom PST hadde opprettet en forebyggende sak mot Zaniar Matapour i månedene frem mot angrepet. Utvalget pekte også på flere mangler i koordinasjonen mellom PST, Oslopolitiet og Politidirektoratet før og etter angrepet.