Tusen takk til alle som kom på Ettårsmarkeringen etter terroren 25. juni sammen med oss! Det er helende å kunne være sammen selv om vi vet at det var krevende for mange av dere. Flere benyttet seg av kriseteamet til Oslo Kommune, og det håper vi mange flere tør å benytte seg av i dagene som kommer. Det hjelper å snakke med noen.
Konserten i går var nesten utsolgt, og salen var full av kjærlighet og omtanke for andre. Først merket vi det da avtroppende likestillingsminister fikk lang applaus fra en sal som er tydelig takknemlige for det hun har gjort for skeive. Fay Wildhagen etterfulgte med to vakre sanger med varmt budskap.
Ammal entret scenen og snakket om at vi må ta tydelig avstand fra diskriminering. Hun ble utfordret av en stemme fra salen som ropte ukvemsord mot islam under hennes innlegg. Ordene kom ifra en tidligere muslim som selv ha kjent på homofobi i sitt tidligere hjemland. Nok en gang viste salen ekte kjærlighet da den skjøre tryggheten vi hadde bygget opp for noen ble borte. Publikum tok et tydelig skritt fremover og fortale Ammal at de stod sammen med henne. Det ble et sterkt øyeblikk. Legevakten sitt team stod klar til å ta vare på de som ble skremt og retraumatisert av ordene som falt.
Turab ga oss roen tilbake med sin vakre stemme. Og før vi fikk sørgefanfare med Ingrid Frivold og ett minutts stillhet til å minnes de to falne, slammet Hina Zaidi for oss om «fremmede»
Videre fikk vi healende sang og gitarspill med Beharie, og Knut Olav Åmås fra Fritt Ord ga ss en ramme å forstå terror som et angrep på vår felles ytringsfrihet.
Rett fra Landskappleiken kom Tuva Syvertsen og kvad for oss så vi orket å høre på de hjerteskjærende historiene fra Skeiv Ungdom som ble stående alene med ansvaret for redde og skremte barn og unge etter terroren i fjor.
Kvelden var i ferd med å toppe seg da Raymond Johansen kom med en erkjennelse som kanskje flere allierte burde forstå: En god alliert har empati med skeive som hver dag må gjøre en ekstra liten vurderingen på om det er trygt å uttrykke sin identitet eller kjærlighet i offentlige rom. En god alliert er ikke bare en som blir med på festen, men også en som står der i kampen når det blir tøft.
Også arrangørene ble overrasket da Sondre Lerche under sitt nummer dro Ingrid Frivold tilbake til scenen for å toppe kvelden. Hun improviserte mens Sondre selv forsvant ned i salen for å danse med publikum.
Det var en tydelig beveget leder for Støttegruppa 25. juni, Espen Evjenth, som kom inn og avrundet kvelden med å takke for den tydelige støtten salen viste da Ammal ble utfordret på starten av kvelden. Han takket også Oslo Kommune og Kultur- og likestillingsdepartementet for at de har vært så tydelige i sin støtte til Støttegruppa og bidratt til både markeringen og opprettelsen av gruppa.
Helt til sist sang Fagottene for oss, så vi kunne føle oss fylt opp av kjærlighet og «Kim Frieleisk» mot når vi igjen går tilbake i gatene og forsøker å ta tilbake retten til å leve gode, trygge og frie liv.
Benjamin Silseth loset oss vel igjennom en sterk og magisk kveld, og lærte oss til og med litt om traumereaksjoner. Tusen takk til alle som kom! Og husk å be om hjelp fra Oslo Kommunes Kriseteam hvis du trenger det eller lurer på om du trenger det!
