Tirsdag 1. september startet ankesaken mot Arfhan Bhatti i Borgarting lagmannsrett. Tiltalen er lik som i forrige runde: Bhatti står tiltalt for medvirkning til grov terror og forsøk på terrorforbund. I tingretten ble han funnet skyldig i begge disse tiltalepostene og dømt til 30 års forvaring.
Aktoratet har gjennom de første dagene i retten beskrevet Bhattis straffehistorikk og terror-koblinger. Bhattis uttalelser om Pride i tiden før angrepet er blitt trukket frem. Det er også brukt mye tid på digitale beviser, slik som meldinger og endrede slettetider i kommunikasjonen mellom Bhatti, Matapour og dem som tidligere var siktet i saken.
Aktoratets nøkkelbevis er de såkalte «agentsamtalene». Der impliserer både Bhatti selv og siktede Aisha Kausar, Bhatti i planleggingen av angrepet, i samtale med det de tror er en IS-representant, men som egentlig var en agent for den norske Etteretningstjenesten.
Forsvarer John Christian Elden mener at det ikke foreligger fellende bevis som fastslår at Bhatti medvirket før angrepet. Elden foreslo i sitt innledningsforedrag, at bevismaterialet fra agentsamtalene er så svakt at det kanskje bør forkastes – eller brukes med forbehold. Det er et sentralt spørsmål, om innholdet i samtalene er sant eller skryt, sier Elden.
Bhatti står fremdeles på at han bare prøvde å imponere IS som en tjeneste for Zaniar Matapour, ved å få terrororganisasjonen til å publisere troskapseden som Matapour spilte inn før angrepet. Forsvarerne har vært opptatt av å understreke en «kløft» mellom Bhatti og IS – både med blikk på Bhattis tilknytning til Taliban og at Bhattis sønn døde på IS-territorium. I lagmannsretten innrømte Bhatti for første gang at han vurderte å dra til Syria for å oppsøke sin sønns grav, da han i 2015 ble stanset på grensen inn til Tyrkia.
Aktoratet har lagt frem en rekke homofobiske uttalelser fra Bhatti. Bhatti selv fremholder at dette er i tråd med islamsk lære og at han aldri har vært voldelig mot skeive. Tingrettsdommen fastslo at Bhatti og Matapur med 25. juni-angrepet, hadde som mål å spre frykt i den skeive befolkningen. Elden gjentar spørsmålet om angrepet var rettet mot skeive – og om denne koblingen til Bhatti er gyldig.
Forsvarerne peker på motivasjonen Matapour selv har angitt. I Matapours forklaring for tingretten, som ble avspilt i lagmannsretten, beskriver Matapour at han ønsket å ramme politiet for dets innblanding i barnefordelingssaken han sto i. Han hevdet at han ikke visste noe om London pub før angrepet. Han beskrev at han opprinnelig hadde sett seg ut andre mål for angrepet, men at han gikk av trikken i affekt, da han så Oslo tinghus og ble påminnet at det var der det hadde falt dom mot ham i barnefordelingssaken.
Matapour skulle forklare seg på nytt for lagmannsretten, men varslet at han ikke var interessert i det. Retten kalte inn Matapour likevel, men han ville ikke svare på spørsmål da han møtte i retten.
Hittil har politiets våpenekspert, åstedsteknikere og hovedetterforsker forklart seg, i tillegg til avspillinger av forklaringer fra blant annet de to tidligere siktede i saken.
Støttegruppe-leder Espen Evjenth vitnet på rettens første dag om opplevelsen av angrepet og konsekvensene i årene etter. Aktoratet og forsvaret er til dels enig om selve hendelsesforløpet under angrepet. Derfor var det i denne rettsrunden kun Evjenth som vitnet blant de fornærmede. Oslo Pride-leder Dan Bjørke beskrev de bredere konsekvensene for den skeive befolkningen, med økt frykt og behov for sikkerhetstiltak etter angrepet. Bjørkes forklaring fra tingretten ble avspilt på video.
I løpet av rettens første to uker har både aktoratet og forsvaret stilt en rekke spørsmål om de digitale bevisene. I den tredje uken skal politioverbetjentene Marianne Berg og Vebjørn Øyen redegjøre for disse bevisene. Deretter skal det avspilles opptak av forklaringer fra retten, deriblant fra sakkyndige eksperter på IS’ terror i Europa.
