Tirsdag 1. september startet ankesaken mot Arfhan Bhatti i Borgarting lagmannsrett. Tiltalen er lik som i forrige runde: Bhatti står tiltalt for medvirkning til grov terror og forsøk på terrorforbund. I tingretten ble han funnet skyldig i begge disse tiltalepostene og dømt til 30 års forvaring.
Her følger en oppsummering av de to siste ukene i retten:
De siste to ukene har for det meste bestått av videoopptak fra tingretten. Hovedvekten av forklaringene har vært ekspertvitner som forklarer seg om radikalisering og terrororganisasjoner, samt vitnemål fra PST og Etterretningstjenesten.
Tirsdag 15. september var det ny forklaring fra politioverbetjentene Marianne Berg og Vebjørn Øyen. De redegjorde for de digitale bevisene i saken, slik som Bhatti og Matapours kontoer og telefoner, kontakt mellom disse og aktivering av selvslettende meldinger.
Overbetjentene forklarte seg om bilder av politiet i Pride-paraden, som Matapour hadde på sin mobil, og om IS-relatert materiale som ble funnet på Bhattis enheter. De viet mye tid til et telefonnummer Matapour anskaffet seg i opptakten til angrepet. Politiet mener Matapour med dette opprettet en skjult kommunikasjonskanal til Bhatti. I tingretten fastslo politiet at det hadde vært kontakt gjennom denne kanalen, noe Bhatti benektet. I denne omgang konstaterte politiet, etter spørsmål fra Elden, at dette ikke var teknisk bevist.
Tre sakkyndiges vitnemål fra tingretten ble avspilt. Disse tok blant annet for seg voldelig islamisme i Europa og hvordan jihadistiske terrorceller fungerer.
Hovedetterforsker Kristian Eldegard kom tilbake til retten for å fortsette sin forklaring fra uken før. Der gjennomgikk han blant annet overvåkede samtaler som ble brukt som beviser i synagoge-saken i 2006, for å vise hvordan Bhatti forholder seg i en planleggingsfase. Eldegard gjennomgikk også Bhattis koblinger til kjente islamister.
Det siste ble understreket også av vitnet fra PST, som snakket om deres arbeid opp mot Bhatti siden 2002. Vitnet fastslo blant annet at Bhatti var sentral i Profentens Ummah, noe som ble utfordret av Elden. Forsvarerne har flere ganger gjennom rettssaken lagt vekt på at Bhatti var i Pakistan og ikke var involvert i perioden 2012-2015, hvor flere som var tilknyttet gruppen reiste for å tilslutte seg IS.
Etterretningstjenestens sjef beskrev i sitt vitnemål rammene for agentsamtalene før og etter angrepet, der tjenestens agent utga seg for å være en representant for IS. Elden utfordret gjentatte ganger agentens troverdighet, også i utspørringen av Astri Aas-Hansen, som ledet EOS-utvalgets undersøkelse av 25. juni-saken. Elden foreslo i sitt innledningsforedrag, at bevismaterialet fra agentsamtalene er så svakt at det kanskje bør forkastes.
Onsdag 23. september ble det anonyme vitnet fra etterretningstjenestens forklaring avspilt for lukket sal.
De neste to ukene:
I uke 40 er det rettsfri. Uke 41 starter tirsdag, med opplesningen av agentchattene. Det vil her bli avspilt opptak fra tingretten.
Fredag 9. er det en del vitner fra kretsen rundt Matapour og Bhatti, hvor én skal møte fysisk. Den første dagen med full runde nye forklaringer for lagmannsretten, er 15. oktober – da med mange vitner innkalt av forsvaret.
For medlemmer som har tilgang til tidsplanen for rettssaken, kan det nevnes at vitnene som står i fet skrift, vil møte opp for ny forklaring i retten. Øvrige vitnemål vil være avspillinger fra tingretten.
Oppsummering av rettens to første uker:
Aktoratet har gjennom de første dagene i retten beskrevet Bhattis straffehistorikk og terror-koblinger. Bhattis uttalelser om Pride i tiden før angrepet er blitt trukket frem. Det er også brukt mye tid på digitale beviser, slik som meldinger og endrede slettetider i kommunikasjonen mellom Bhatti, Matapour og dem som tidligere var siktet i saken.
Aktoratets nøkkelbevis er de såkalte «agentsamtalene». Der impliserer både Bhatti selv og siktede Aisha Kausar, Bhatti i planleggingen av angrepet, i samtale med det de tror er en IS-representant, men som egentlig var en agent for den norske Etteretningstjenesten.
Forsvarer John Christian Elden mener at det ikke foreligger fellende bevis som fastslår at Bhatti medvirket før angrepet. Elden foreslo i sitt innledningsforedrag, at bevismaterialet fra agentsamtalene er så svakt at det kanskje bør forkastes – eller brukes med forbehold. Det er et sentralt spørsmål, om innholdet i samtalene er sant eller skryt, sier Elden.
Bhatti står fremdeles på at han bare prøvde å imponere IS som en tjeneste for Zaniar Matapour, ved å få terrororganisasjonen til å publisere troskapseden som Matapour spilte inn før angrepet. Forsvarerne har vært opptatt av å understreke en «kløft» mellom Bhatti og IS – både med blikk på Bhattis tilknytning til Taliban og at Bhattis sønn døde på IS-territorium. I lagmannsretten innrømte Bhatti for første gang at han vurderte å dra til Syria for å oppsøke sin sønns grav, da han i 2015 ble stanset på grensen inn til Tyrkia.
Aktoratet har lagt frem en rekke homofobiske uttalelser fra Bhatti. Bhatti selv fremholder at dette er i tråd med islamsk lære og at han aldri har vært voldelig mot skeive. Tingrettsdommen fastslo at Bhatti og Matapur med 25. juni-angrepet, hadde som mål å spre frykt i den skeive befolkningen. Elden gjentar spørsmålet om angrepet var rettet mot skeive – og om denne koblingen til Bhatti er gyldig.
Forsvarerne peker på motivasjonen Matapour selv har angitt. I Matapours forklaring for tingretten, som ble avspilt i lagmannsretten, beskriver Matapour at han ønsket å ramme politiet for dets innblanding i barnefordelingssaken han sto i. Han hevdet at han ikke visste noe om London pub før angrepet. Han beskrev at han opprinnelig hadde sett seg ut andre mål for angrepet, men at han gikk av trikken i affekt, da han så Oslo tinghus og ble påminnet at det var der det hadde falt dom mot ham i barnefordelingssaken.
Matapour skulle forklare seg på nytt for lagmannsretten, men varslet at han ikke var interessert i det. Retten kalte inn Matapour likevel, men han ville ikke svare på spørsmål da han møtte i retten.
Hittil har politiets våpenekspert, åstedsteknikere og hovedetterforsker forklart seg, i tillegg til avspillinger av forklaringer fra blant annet de to tidligere siktede i saken.
Støttegruppe-leder Espen Evjenth vitnet på rettens første dag om opplevelsen av angrepet og konsekvensene i årene etter. Aktoratet og forsvaret er til dels enig om selve hendelsesforløpet under angrepet. Derfor var det i denne rettsrunden kun Evjenth som vitnet blant de fornærmede. Oslo Pride-leder Dan Bjørke beskrev de bredere konsekvensene for den skeive befolkningen, med økt frykt og behov for sikkerhetstiltak etter angrepet. Bjørkes forklaring fra tingretten ble avspilt på video.
I løpet av rettens første to uker har både aktoratet og forsvaret stilt en rekke spørsmål om de digitale bevisene. I den tredje uken skal politioverbetjentene Marianne Berg og Vebjørn Øyen redegjøre for disse bevisene. Deretter skal det avspilles opptak av forklaringer fra retten, deriblant fra sakkyndige eksperter på IS’ terror i Europa.
