2023 Takk for invitasjonen til kontrollhøring!
Jeg heter Espen Evjenth er leder for Støttegruppa 25. juni. Vi representerer mange av de som er rammet og som i dag må leve med konsekvensene av terrorangrepet, der to personer døde. Jeg ble selv skutt i hodet på dansegulvet inne på London Pub. Åtte andre fikk skuddskader. Flere fikk andre typer skader. Mange flere ble redde. Konsekvensene av terroren spenner fra liv som er gått tapt, til liv som er satt på pause. Noen av oss har blitt langtidssykemeldte. Noen av oss sliter med traumer. Og noen av oss tør ikke å delta i samfunnet.
Det som står klarest igjen for oss i Støttegruppa etter 25. juni-utvalgets rapport er vissheten om at dette angrepet muligens kunne ha vært avverget. Vi vet at forskjellige aktører har hatt mange av bitene i et puslespill, som kunne avslørt terrorangrepet. Det gjør vondt å se hvor nære de var.
Fredag 24. juni hadde PST og Etterretningstjenesten et videomøte (VTC). Fire analytikere fra PST, som i liten grad jobbet med saken, møtte tolv personer fra E-tjenesten. Fra utsiden ser det ut som at terrortrusselen mot skeive i Norge burde vært åpenbar under dette møtet. Etterretningen mener at Arfan Bhatti er involvert i et planlagt angrep, selv om han er ute av landet. PST hadde på sin side vært bekymra for relasjonen mellom Bhatti og Zanyar Matapour i lang tid, ikke minst etter bilstoppet. PST sine deltakere i møtet var ikke kjent med denne informasjonen.
Etter tipset fra etterretningen vurderte PST i liten grad hvem i Bhattis krets som kunne være troende til å gjøre et angrep for ham. I stedet brukte de ressurser på å finne ut om det kunne være noen andre enn Bhatti som stod bak kontakten med etterretningen. Dette dobbeltarbeidet og den kritiske holdningen til en annen tjenestes informasjon er forstemmende. Det fremstår som et utslag av siloorganisering og som et uttrykk for revirhevding i det som fremstår som en konkurransedrevet arbeidskultur. I årene før angrepet fikk PST kun ett annet tips fra E-tjenesten. Derfor er det rart at etterretningens informasjon i denne saken ikke ble tillagt mer vekt.
På møtet 24. juni er det heller ingen som bemerker at det er Oslo Pride. PST bestemmer seg for å ta helg, og følge opp saken på mandag.
25. juni-utvalget har levert et solid stykke arbeid, men rapporten evaluerer ikke Justisdepartementets rolle. Dermed svarer den ikke på om Justisdepartementet ivaretar sin koordinerende rolle, om de strukturene og systemene norske sikkerhetstjenester jobber etter er hensiktsmessige og om de har oversikt over tjenestenes samarbeidskultur. Det er viktig for oss å vite mer om.Terrorangrepet 25. juni har belyst svakheter ved norsk kontraterrorarbeid som ikke tidligere har vært belyst. Vi har fått informasjon fra egne tjenester i utlandet, som ikke har blitt behandlet på en god nok måte innenlands, og det har ført til at et dødelig angrep har fått skje.
Vi i Støttegruppa trenger noen svar:
- Vi vil ha svar på om norske sikkerhetsmyndigheter er organisert riktig. Vi må være trygge på at disse tjenestene er organisert slik at ressursene finner og forstår hverandre, og ikke jobber i hver sin silo.
- Om norske sikkerhetsmyndigheter skal ha vår tillit, må vi vite at de har tillit til hverandre og til hverandres informasjon. Vi må vite at samvirkeprinsippet regjeringen innførte etter 22. juli følges, og at ikke forskjellige aktører bruker tid på revirhevding overfor hverandre.
- Vi trenger en forsikring om at arbeidskulturen innad i tjenestene er trygg, slik at kulturen ikke er til hinder for at relevant informasjon blir delt i rett tid, og sånn at reelle problemstillinger og informasjonsbehov blir avdekket.
- Vi trenger at Stortinget i det videre arbeidet belyser i hvilken grad Justisdepartementet har oversikt over disse problemstillingene, og har systemer for å avdekke svikt i organiseringen og kulturen på sitt ansvarsområde.
Det betyr at Støttegruppa 25. juni mener at politikerne må vurdere å sette i gang en granskning som ser på samarbeidet og grensesnittet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og deres underliggende enheter som er satt til å beskytte oss.
Avslutningsvis vil jeg si at vi i Støttegruppa 25. juni også er opptatt av samfunnsberedskap i et bredere perspektiv. Vi er opptatt av helsevesenet sin evne til å jobbe proaktivt i en krise. Vi er opptatt av at kriserammede mennesker får informasjon om hjelpetiltak, sikkerhet og om hva som har skjedd. Dette må kommuniseres til riktig tid på en forståelig måte til alle som har behov for det. Vi er opptatt av at det psykiske hjelpeapparatet i Norge er dimensjonert og kalibrert riktig. Vi mener at her er det mye som har gått galt i vår sak, og at vi har mye å lære. I tillegg må vi som samfunn jobbe målrettet mot ekstremisme og for økt forståelse mellom ulike grupper i samfunnet.
Dette kommer vi tilbake til. Vår agenda i dag bunner i vårt ønske om å bidra til at det som skjedde 25. juni 2022 – aldri skjer igjen.
